Følg opp resultatene av matsvinnet ditt og ta frem forbedringer for å minske matsvinnet

For å få så rettferdige og sannferdige data som mulig, er det en fordel å måle matsvinn over en lengre periode, 1-2 uker er ofte for kort tid og gir ikke et rettferdig bilde.

Ved å følge opp de forskjellige delene av matsvinn; kjøkkensvinn, serveringssvinn og tallerkensvinn, er det lettere å se hvor svinn er størst og derfor hvilke tiltak som kan settes i gang for å redusere matsvinn. Begynn å gjøre endringer der manglene er størst. Innfør en eller flere endringer om gangen og ikke glem å følge opp. Fortsett å måle matsvinnet slik at du kan se om tiltakene gir resultater eller om du trenger å justere dem. Nedenfor viser vi våre tips for å redusere matsvinn basert på type svinn.  

Kjøkkensvinn

Kjøkkensvinn er matavsvinnet som oppstår på kjøkkenet og kan deles i tre deler: lagringssvinn, tilberedningssvinn og kokesvinn . Kjøkkensvinn kan også kombineres og måles i et engangsbeløp. Mat som er til overs, men som blir tatt vare på og servert på et senere tidspunkt, for eksempel gjennom kjøling og kjøling, skal ikke regnes som matsvinn.  

Oppbevaringssvinn

Mat fra kjøleskap, frysere og oppbevaring som må kastes av forskjellige årsaker.

Minimer feilkjøp

Gjennom korrekte innkjøps- og produksjonslister for å bestille riktig mengde mat til menyene vil redusere svinnet. Gjennom bestillinger som er basert på hva som skal tilberedes, bestilles ikke overflødig mat som ikke skal brukes.

Unngå store lager

Tenk på når du kjøper ferske råvarer å kjøpe mindre stykk / vekt, det gjør det lettere å tilpasse seg forskjellige porsjonsstørrelser.

Inventar

Ha god sirkulasjon av råvarer og bruke grunnprinsippet først inn - først ut. Prøv å ha små lager og god omsetning av maten.

Oppbevaring

Hold orden, frys varer som ikke kan lagres lengre og lagre råvarene riktig for å øke  holdbarhet. Faktorer som temperatur, fuktighet, kondens og etylengass fra visse frukter og grønnsaker påvirker holdbarheten samt kvaliteten ved lagring- tørt, kjøl / frys. Tas det hensyn til betyr det at råvarene holder seg friskere lenger.

Forberedelsessvinn

Maten som kastes i forbindelse med tilberedning som kunne vært spist.

Beskjær ingrediensene med moderasjon

Bruk for eksempel stilken med brokkoli, det grønne på purren, klem sitronen og lime forsiktig og ikke kutt mer enn nødvendig av paprikaene. Dillstilker, visse skall og grønnsaksbiter kan brukes i buljongkok og for å gi god smak og farge. Tøm emballasjen godt og bruk spatel når du tømmer potter og andre beholdere.

Ta vare på matrester

Bruk matrester som kokte poteter og skivede grønnsaker fra salatbaren for å ha i brødet, i supper og gryteretter. Lag krutonger av gammelt brød. Med litt fantasi er det mulig å gjøre bruk mye av matrestene.

Anskaffelser

Råvarer med god kvalitet holder lenger, og mer av råvaren kan brukes i stedet for å bli kastet.

Se over leveransene dine

Å ha hyppige leveranser er en fordel med råvarer som har kort holdbarhet, men det er et kostnadsspørsmål, og at flere leveranser påvirker miljøet på en negativ måte. Prøv derfor å finne en god balanse.

Menyplanlegging

Planlegg menyer og leveranser slik at de mest delikate råvarene blir brukt først og tettest på levering.

Svinn med matlaging

Mat som tilberedes, men som ikke brukes av forskjellige grunner, og som kastes uten å ha blitt servert.

Tilpass oppskriftene

Lag mengden det forventes å konsumere. Evaluer oppskriftene fortløpende, lag mindre størrelser på stykkvekt på f.eks. kjøttboller, mange spiser etter antall og ikke størrelse.

Følg instruksjonene i oppskriftene

Ved å følge oppskriften brukes råvarene som bestilles, ingenting blir igjen i kjøleskapet eller lageret og blir dårlig.

Unngå redusert matsikkerhet

Hvis du sender mat til andre enheter, ikke legg til ekstra mat, det er det sjelden nødvendig. Vis i stedet ved hjelp av et bilde og en prøve porsjon om hvordan måltidet skal se ut.

Serveringssvinn

Serveringssvinn betyr mat som presenteres, men som ikke har nådd tallerken og kastes fordi den ikke kan brukes. Serveringen kan være en bufféservering av forskjellige slag, det kan også være en uberørt servering eller en enkeltservering på et sykehus.

Mindre fat

Bruk mindre serveringsfat, spesielt på slutten av serveringen og heller fyll på flere ganger slik at matrester kan kjøles ned og brukes på nytt i stedet for å kastes.

Ta vare på rester

Rester kan brukes som de er eller i gryter, supper etc. Samle gjerne dine beste tips om "restoppskrifter" og legg dem i diettdatasystemer slik at flere kan ta del i dem. Bestem raskt hva restene skal brukes til, ellers er det en stor risiko for at de blir kastet etter hvert.

Tallerkensvinn

Tallerkensvinn refererer til all mat som blir skrapt fra tallerken, det vil si at gjesten har tatt eller hatt, men har valgt å ikke spise.

Hvilke retter kastes mest

Se hvilke retter som fører til mest svinn. På skoler (i Sverige) er det ofte favorittrettene som kastes mest når elevene tar for mye mat.

Gjennomgå porsjonsstørrelsen

Ta hensyn til hvor mye som er brukt på forskjellige retter og komponenter. Hvis porsjonene er for store, orker ikke alle å spise opp. Gjør det enkelt for gjesten å ta mer mat og tilpasse det som skal være på tallerkenen.

Motiver matgjesten

Informer og engasjer matgjestene i matsvinnsprosjektet ditt, slik at de kaster mindre mat. Det er flere forskjellige måter å gjøre det lettere for gjesten å redusere matsvinnet sitt. Her har vi listet opp noen basert på aktiviteter:

Barnehage:

• Snakk, kjenn, lukt og oppdag maten så barna blir nysgjerrige på å smake på nye ting
• Lag spennende temaer rundt maten og utforsk forskjellige frukter og grønnsaker selv utenfor måltidet.
• Smak igjen og igjen, barn trenger ofte å smake det samme 15-20 ganger før smaken blir verdsatt, så ikke gi opp
• Lær barna tidlig å begynne med litt mat og deretter ta flere ganger

Skoler:

• Gjør det enkelt for elevene å ta mer mat, så er det flere som ikke tar for mye fra start og orker å spise opp. Ha en egen kø for å ta mer mat eller la for eksempel de som allerede har tatt mat gå foran i køen.
• Mindre serveringsskjeer betyr at studentene tar mindre mat i stedet for bare å øse på
• Et roligere måltidsmiljø fører til bedre matro
• Ved å planlegge skolelunsjer har elevene tid til å spise og fordøye maten, det er begrenset med folk i spisesalen til å redusere støyeb. Å ha lærere i spisesalen skaper trygghet og interessante diskusjoner om måltidet, mange studenter tør å smake om nye ting når måltidet blir en del av undervisningen.

Eldreomsorg:

• Gjennom individuelt tilpassede måltider kan matgjesten påvirke måltidet, hva som skal være på tallerkenen og hvor mye.
• Mange eldre har lettere for å spise flere mindre porsjoner per dag enn større måltider.
• Vekk appetitten til de eldre ved å dekke pent til bordet, la det lukte godt på avdelingen slik at appetitten blir vekket og gjør måltidet til et hyggelig med en gang.

Sykehus:

• Tilby fleksible måltider når det passer pasienten, mange pasienter er på undersøkelser og tar medisiner som kan påvirke appetitten, la pasienten velge når pasienten vil spise.
• Tilpass måltidet til hver enkelt pasient (individtilpasset måltid). Ha flere alternativer og la pasienten velge fra en meny med bilder for å vekke appetitten. Noen ganger er det vanskelig å spise en større porsjon, så det er godt å kunne tilby mindre snacks når sulten ikke er så stor.

Lykke til med arbeidet med matsvinnet!

‍