Når mer blir spist, blir mindre kastet

Kjøkken i eldreomsorgen jobber med to utfordringer som henger tett sammen: matsvinn og underernæring. Når mer av maten faktisk blir spist, går svinnet ned. Her er tre konkrete tips.

Tall fra Helsedirektoratet viser at 36,9 prosent av sykehjemsbeboerne som ble vurdert i 2025, var i risiko for underernæring. Samtidig var bare seks av ti beboere på langtidsopphold blitt vurdert i løpet av det siste året.

Det har også betydning for matsvinnet. Mye av svinnet i eldreomsorgen skyldes nemlig ikke at det lages for mye mat, men at beboerne spiser for lite av det som serveres. Det samme peker kartlegginger i Sverige på. Arbeidet mot underernæring og arbeidet mot matsvinn har derfor ett felles mål: mest mulig mat i magen hos dem maten er laget for.

1. Mål både svinn og forbruk – hver dag

De som jobber på kjøkkenet, vet ofte godt hvilke retter som kommer tilbake. Men uten tall er det vanskelig å se utviklingen over tid – og å dele erfaringene med pleie og omsorg. Ved å registrere både matsvinn og forbruk får dere svar på to spørsmål: Hvor oppstår svinnet, og får beboerne i seg nok mat?

Med et digitalt verktøy kan dere følge nøkkeltall som matsvinn i gram per gjest og per svinntype, svinn i prosent av tilberedt mat og forbruk i gram per gjest. Del gjerne opp svinnet i kjøkkensvinn, serveringssvinn, spesialkostsvinn og tallerkensvinn, i tråd med Matvetts anbefalte målemetode. Da ser dere lettere hvor tiltakene gjør mest nytte – og arbeidet blir dokumentert, noe som blir stadig viktigere med den nye matsvinnloven.

I Namsos kommune har kartlegging av matsvinnet på avdelingene gjort de ansatte mer bevisste på hva de bestiller og hvordan råvarene brukes. Noen avdelinger halverte svinnet fra første til andre kartlegging. Les hvordan Namsos jobber med ernæring og matsvinn →

En vanlig årsak til at eldre spiser for lite, er store porsjoner på få tidspunkter i løpet av dagen. En velfylt tallerken kan virke mot sin hensikt for den som har dårlig matlyst. Server heller en mindre porsjon først, og tilby mer når lysten og kreftene er der.

Små, næringsrike mellommåltider gjennom dagen og på kvelden kan gjøre stor forskjell – og bidra til at nattfasten ikke blir lengre enn de 11 timene Kosthåndboken anbefaler. I Växjö kommune i Sverige serveres blant annet energirike shots ved sengekanten, proteinrike mellommåltider til ettermiddagskaffen og en kveldsvogn med småretter.

Måltidet handler om mer enn det som ligger på tallerkenen. Rolige omgivelser, god atmosfære og en fin anretning gir bedre matlyst. Å la beboerne velge selv – gjerne fra en meny med bilder – øker både trivsel og spiselyst.

Like viktig er samarbeidet mellom kjøkkenet og pleie- og omsorgspersonellet. De som er nærmest beboerne, vet ofte hvorfor en rett kommer tilbake, eller hvorfor svinnet øker enkelte dager. Når tallene deles og diskuteres sammen, kan menyen justeres fortløpende.

I Lillestrøm kommune får matgjestene svare på en spørreundersøkelse hver gang en ny meny introduseres, og hver avdeling har en egen matkontakt som møter måltidsorganisasjonen jevnlig. Les hvordan Lillestrøm forebygger underernæring med god mat →

Et felles prosjekt

Arbeidet mot matsvinn og underernæring bør være et felles prosjekt mellom kjøkken og omsorg – med ett tydelig mål: mest mulig mat i magen.

Vil dere se hvordan dere enkelt kan måle både svinn og forbruk? Les mer om Matilda Food Waste →

Skriven av:
Jenny Gruvfält