Nye Kostråd: 800 gram frukt og grønt – Et steg i riktig retning for bedre helse
Helsedirektoratet har nylig oppdatert sine kostråd i tråd med de nye Nordiske næringsanbefalingene. Anbefalingene foreslår nå at friske voksne bør øke sitt daglige inntak av frukt og grønt til 800 gram. En betydelig økning fra tidligere 500 gram. Dette initiativet er en del av en bredere strategi for å forbedre folkehelsen og oppmuntre til sunnere matvaner over hele landet. Men hva innebærer denne endringen i praksis, og hvilke utfordringer og muligheter medfører dette?
En positiv endring for friske voksne
De nye kostrådene, basert på de Nordiske næringsanbefalingene, har sitt grunnlag i vitenskapelig forskning som viser at et kosthold rikt på frukt og grønt kan redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Til tross for dette ligger det gjennomsnittlige daglige inntaket av frukt og grønt i Norge på kun 2,9 enheter, langt under både det tidligere målet på 500 gram og det nye målet på 800 gram. Helsedirektoratets nye anbefalinger, sammen med initiativet "Det store norske Grøntløftet", tar sikte på å snu denne trenden ved å inspirere befolkningen til å øke sitt forbruk av frukt og grønt.
"Det store norske Grøntløftet" – En nøkkel til suksess
"Det store norske Grøntløftet" er et sentralt initiativ som støtter opp under de nye kostrådene ved å gjøre frukt og grønt mer tilgjengelig og rimelig for alle. Gjennom å utdanne og inspirere befolkningen til å ta smarte og sunne matvalg, samt ved å fremme lokalt dyrkede produkter, bidrar Grøntløftet til at flere kan øke sitt inntak av frukt og grønt uten å øke sine matkostnader. Dette initiativet hjelper også forbrukere med å erstatte dyrere og mindre sunne matvarer med rimelige og næringsrike alternativer, noe som støtter opp under ønsket om en sunnere og mer bærekraftig livsstil i Norge.
Therése Mattsson Nilsson, ernæringsfysiolog ved Matilda FoodTech, ser positivt på de nye norske kostrådene og initiativet Det store norske Grøntløftet:
"Dette gjør det mulig for folk å øke sitt inntak av frukt og grønt uten økte kostnader. Kostrådet om å spise mindre rødt kjøtt og i stedet velge proteinkilder som bønner, linser og fisk, gagner faktisk både helsen og lommeboken."
Offentlige måltider for syke og eldre
For offentlige måltider innen sykehus og eldreomsorg gjelder spesifikke norske retningslinjer, som "Nasjonalfaglige retningslinje for mat og måltider i helse- og omsorgstjenesten" og "Veileder for mat og måltider i pleie- og omsorgstjenesten". Disse retningslinjene har ennå ikke blitt oppdatert i tråd med de nye Nordiske næringsanbefalingene, noe som betyr at det per nå er uklart om eller når de nye anbefalingene vil påvirke måltidene for eldre og syke.
Fokuset for disse offentlige retningslinjene er å sikre at måltidene er næringsrike, energi- og proteinrike, samt tilpasset individenes spesifikke behov for å forebygge og behandle underernæring. Måltidets sosiale og psykologiske betydning vektlegges også, spesielt for eldre.
Foodtech
Måltidets kraft: Nøkkelen til å møte utfordringene i et aldren...
Norges befolkning eldes raskt, og antallet eldre over 67 år forventes å øke fra 790 000 i 2017 til 1,28 millioner i 2040. Dette skaper et...
Måltidsplanlegging
God mat er oppskriften mot underernæring i Lillestrøm kommune
I Lillestrøm kommune får måltidene i eldreomsorgen toppkarakter av matgjestene. Å lage god mat som serveres på en måte som øker appetitte...
Kampen mot underernæring er et lagspill i Namsos kommune
Underernæring er en av de største utfordringene i eldreomsorgen akkurat nå. Med en aldrende befolkning øker problemene stadig. I Namsos k...