Hva koster matsvinnet?

Matilda FoodTech har analysert 54 millioner lunsjer fra nesten 2 400 svenske offentlige kjøkken. I snitt kastes 47 gram mat per gjest. Det høres lite ut, men for et storkjøkken med 500 gjester om dagen kan det bli over 500 000 kroner i året. Svenske sykehus og kommuner viser hva som er mulig: ved Södersjukhuset ble matsvinnet redusert med 70 prosent.

Hvor mye mat kastes?

I løpet av et helt driftsår ble matsvinnet veid og registrert i nesten 2 400 svenske kjøkken i barnehage, skole og eldreomsorg. Resultatet: i snitt kastes 47 gram mat per gjest per lunsj. I eldreomsorgen er tallet 65 gram.

Det meste forsvinner ikke i kjøkkenet. 9 gram kastes i kjøkkenet, 18 gram i serveringen og 21 gram fra tallerkenen. I eldreomsorgen, der maten ofte serveres på avdelinger langt fra kjøkkenet, oppstår 36 av de 65 grammene i serveringen.

Matsvinn fungerer som et husholdningsbudsjett. En porsjon for mye her, en halvfull serveringsbolle der. Hver for seg virker det ubetydelig, men til sammen blir det mye.

For et kjøkken som serverer 500 gjester om dagen, blir 47 gram til rundt 8,6 tonn mat i året. Regner vi med en råvarekostnad på 60 kroner per kilo, er det over 500 000 kroner som havner i søpla hvert år. Da har vi bare regnet med ett måltid om dagen, uten arbeidstid, energi og avfallshåndtering.

Halveres svinnet, frigjøres rundt 250 000 kroner hvert år, og flere tonn mat havner i magen i stedet for i søpla.

I mange år målte Eskilstuna kommune matsvinnet én uke hvert halvår. Tallene så bra ut. Likevel var måltidsstrateg Klara Trygg og kollegene usikre på om stikkprøvene ga et riktig bilde av hverdagen.

Da kommunen innførte daglig registrering i alle sine 80 kjøkken, fikk de svaret. Snittet stemte ganske godt, men bak det skjulte det seg store forskjeller: noen kjøkken lå langt under målet, andre godt over.

Nå går kommunen gjennom statistikken med kjøkkenene hver måned. De som har lykkes best, deler erfaringer med dem som ikke har kommet like langt, og kommunen er allerede nær målet sitt for 2030.

Når svinnet først blir synlig, kan man også gjøre noe med det. Det viser erfaringer fra svenske sykehus.

Fra søppelbøtta til bedre mat

Södersjukhuset i Stockholm gikk fra varm mat i kantine til kjølte porsjonsretter i kjøleskap på hver avdeling. Matsvinnet ble redusert med 70 prosent, og andelen spesialkostbestillinger falt fra 30 til 3 prosent. Pengene som før havnet i søpla, brukes nå til bedre mat og høyere service for pasientene.

I Region Skåne ga en felles målemetode på ti sykehus et tydelig utgangspunkt: 32,7 prosent svinn. Avdelingene som har gått over til kjølte porsjonsretter, ligger nå på 17,4 prosent, nær målet om halvering innen 2030.

Resultatene kommer fra nye måltidskonsepter. Men det var målingene som gjorde det mulig å se effekten, sammenligne og følge utviklingen.

Til syvende og sist handler det om mat i magen

Mindre svinn sparer penger. Men for dem som jobber med måltidene hver dag, handler det om noe mer. Klara Trygg i Eskilstuna sier det slik:

«Ambisjonen vår må jo være at så mye mat som mulig havner i magen hos barna og de eldre. Lykkes vi med det, har vi gjort jobben vår – og redusert svinnet samtidig.»

Det er også det Södersjukhuset viser: pengene som ikke lenger kastes, går tilbake til maten og til gjestene.

Hvordan ser tallene ut hos dere?

Det første steget er å vite hvor svinnet oppstår. Med den nye matsvinnloven og redegjørelsesplikten på vei blir det også viktigere å kunne dokumentere arbeidet.

Med Matilda Food Waste registrerer dere svinnet raskt på PC, mobil eller nettbrett. Dere ser hvor det oppstår og hva det koster, med nøkkeltall som pris per kg og CO2e per kg. Kategoriene følger Matvetts anbefalte målemetode.

Last ned guiden: Sammen mot redusert matsvinn ➜